Møt 4 innledere
Under Platform Nord skal 10 ulike verk presenteres for publikum, og vi har vært så heldige å få hjelp av 10 ulike innledere – eller “verks-åpnere” om du vil. Vi har altså spurt etablerte kunstnere og akademikere som jobber med kunstfag om å hjelpe oss med en liten Q&A i forbindelse med hvert av de ulike verkene, for å hjelpe oss inn i kunsten.
De 10 er:
- Julie Rasmussen (Ravnedans)
- Laura Toxværd (UiA)
- Henrik Vibskov (PN)
- Anne Elmies-Vestergren (UiA)
- Kurt Johannessen (PN)
- Trond Nicholas Perry (kunstner)
- Trude Gomnæs Ugelstad (SKMU)
- Tor Jørund Føreland Pedersen (UiA)
- Valborg Frøysnes (Kilden)
- Peder Horgen (Scenekunst Sør)
Og her finner du her oversikt over de verkene de skal åpne.
Vi har spurt fire av dem om hvor de kom fra før kunsten tok dem og hva som var avgjørende for at de valgte kunsten som levevei.
Foto: Bård Arnesen
Valborg Frøysnes – Teatersjef Kilden
– Hva ville du bli før du ble voksen?
Jeg ville eie en bank for da ville jeg få mange penger, ble jeg fortalt. Jeg ville også gjerne bli trikkekonduktør.
– Hva var avgjørende for at du valgte å arbeide med kunst?
Anne Krigsvoll med røde sko i rollen som Shen Te i Det gode mennesket fra Sezuane av Bertolt Brecht.
Julie Rasmussen – danser / koreograf og festivalgrunnlegger
– Hva ville du bli før du ble voksen?
Jeg ville bli både fotballspiller, turner, skuespiller og danser. Jeg kunne gå fra jeg var 7 måneder, og klatre fra før det, så det var ganske tydelig at jeg måtte og ville gjøre noe kroppslig.
– Hva var avgjørende for at du valgte å arbeide med kunst?
Da jeg fikk muligheten til å spille manet i “Den lille havfruen” på Barne og Ungdoms Teateret da jeg var åtte. Det var samholdet, den kreative prosessen, utfordringene og formidlingsgleden. Det var gjennom Teateret at jeg ble introdusert til dansen, som ledet meg videre på min kunstneriske reise.
Laura Toxværd – komponist / musiker og stipendiat
Foto: Peter Gannushkin
– Hva ville du bli før du ble voksen?
Jeg ville være børnepsykolog – men jeg kan ikke huske det – jeg ved det, fordi jeg engang fandt en bog, hvor jeg havde skrevet det. Men jeg kan huske, at jeg som barn godt kunne lide at lege bibliotekar og skolelærer. Nu kommer jeg i tanker om, at jeg også gerne ville være nonne – og på et tidspunkt klædte jeg mig ud som sådan en til fastelavn.
– Hva var avgjørende for at du valgte å arbeide med kunst?
I forhold til at spille musik var det afgørende, at jeg oplevede, at jeg var god til det, og at der var mange, der ville spille med mig. Men der skete også noget for mig omkring den tid, da jeg gik i gymnasiet; jeg fik ligesom en oplevelse af, at musik og kunst kunne forenes. Før den tid tænkte jeg, at musik var musik, og at kunst var skulpturer og malerier. Jeg tror, at det var gymnasiets undervisning i dansk, tysk og filosofi – og især de to lærere jeg havde i de fag – der inspirerede mig til at arbejde med musikken som kunstnerisk udtryk. Og det blev yderligere stimuleret af, at jeg samtidig fik et par gode musikvenner i gymnasiet, og i det band, som vi dannede, eksperimenterede vi med alle mulige forskellige ting i musikken og i vores performance på scenen. Og så var det bare svært at stoppe igen!
Peder Horgen – daglig leder Scenekunst Sør
– Hva ville du bli før du ble voksen?
Noe som hadde med naturen og redde miljøet å gjøre. Er glad i naturen og var aktiv i Natur og Ungdom fra 12-årsalderen. Skjønte etterhvert som vi vant frem i flere saker at det var fullt mulig å påvirke stort og smått av det som omgir oss, det vekka interessen for samfunn og politikk.
– Hva var avgjørende for at du valgte å arbeide med kunst?
I ungdomstida dansa jeg fordi det ga meg glede, mestring og trening, – jeg fikk bruke kroppen og kombinere det med musikk, rytmer, følelser, uttrykk. Har alltid hatt dragning mot det fysisk utfordrende. Etter endt videregående var jeg usikker på hvilken vei jeg skulle ta, – å satse på dansen var en usikker fremtid på alle måter, det var “ikke-A4” og utrygt, – men dette ukjente inneholdt også åpenhet, utfordringer og spenning. Jeg skjønte at jeg måtte ta stilling til hvor viktig penger skulle være i mitt liv, om utsikter til fremtidig inntekt skulle ha vekt i mitt veivalg. Jeg valgte å satse på dansen. Den kunstneriske modningen kom under årene på Kunsthøgskolen og etterpå. Jeg hadde vært litt urolig for å erstatte “forandre verden”-aktiviteten min med det jeg trodde var et mer egosentrisk prosjekt; en kunstnerkarriere. Men så ble jeg tidlig tilknytta en koreograf som mente at kunst er lik politikk, som arbeidet uredd og radikalt med store samfunnstemaer. Jeg forsto at kunstfeltet i høy grad var en arena for samfunnsengasjement, at man kan nå frem til folk med stemmen sin. I kunsten bor det krefter som kan bane vei for endringer for mennesker og samfunn. Den erkjennelsen gjorde det meningsfylt for meg å vie meg til kunstnerlivet.
